Generelt
Folkemusikk er et vanskelig begrep å forholde seg til. Det er gjort mange forsøk på å definere det og å avgrense begrepet i forhold til andre genre, men det ser ikke ut til at man enige om felles trekk i de forskjellige «folkemusikk miljøene». På den annen side er man som oftest enige om at 2 viktige elementer, i det man forbinder med folkemusikk, er:
- Tradering (at overlevering fra generasjon til generasjon skjer gjennom praktisk musisering og ikke via notasjon)
- Ukjent Opphav (at man ikke kjenner opphavsmannens/-kvinnens identitet)
Men som sagt, dette er også diskusjonstemaer idag. For hva er for eksempel notasjon i vår digitale tid? Dessuten endres det som folk oppfatter som folkemusikk karakter, ettersom tiden går, ved at stadig flere former får begrepet "folkemusikk" knyttet til seg gjennom TV, Musikktidsskrifter og andre medier, og gjennom stadig nye eksempler på "crossover"-bruk av tradisjonsmusikk innen jazz, rock og annet.
Noen vil til og med gjøre det enkelt ved å si at "folkemusikk" er "folkelig" musikk, altså at allmuens musikk er folkemusikk. Dette vil jo da fort inneholde populærmusikkformer som "Pop", Rock og mye annet, noe som folkemusikkmiljøene vanligvis synes er for lite avgrensende. Er Beatles og Bob Dylan sin musikk folkemusikk bare fordi mange mennesker lytter til den og spiller deres låter?
Opp gjennom tiden er det gjort mange forsøk på å definere begrepet: F.eks. ble det gjort vedtak i The International Folk Music Council i 1954, som bl.a. sa:
Folkemusikk er produktet av en musikktradisjon som har vokst fram gjennom
- "muntlige" overføringens prosess, (Direkte overføring gjennom personlig kontakt eller i kontakt med tradisjonsmiljøet).
- kontinuitet, som knytter nåtid til fortid, (overføringen skjer fra generasjon til generasjon).
- variasjon, som springer ut av den enkeltes eller gruppens kreative impuls, (Enkelt utøvere og miljøer har sine egne tolkninger/varianter av det musikalske materialet)
- utvalg, som gjøres av samfunnsgrupper og som bestemmer den form eller de former som musikken skal videreføres i, (utvalg av underformer er et resultat av sosiale strukturer, danser og dansetyper, sanger og sangformer o.s.v. og bestemmes av brukstyper og instrumenttilgang).
I dette ligger det en mening om at "folkemusikk" er upåvirket av popuplærmusikk og kunstmusikk, og at gjennskapelse, omforming og personlig tolking og uttrykk er vesentlige faktorer i genren.
Så kan man jo stille seg spørsmålet om hva man skal kalle musikken dersom man i en Jazzlåt bruker en vokal folkemelodi som utgangspunkt, eller bruker en folkemelodi som tema og elementer av denne som byggesteiner i en komposisjon. Er det "folkemusikk" det som kommer ut av slike crossover-former? Vel, avgrensningsproblemene er mange når man prøver å definere et begrep. Men vi kan jo slå oss til ro med at musikken lages først og at noen har behov for å klassifisere musikken i ettertid, og de som synger eller spiller folkemusikk ofte ikke er så opptatt av merkelappene som settes på den.
Norske folkemusikalske sjangre.
Hvis vi nå ser på norsk folkemusikk og dens underformer, kan vi dele dette inn i:
- Vokale sjangre
- Lokk, Laling og Hujing
- Bånsuller og voggeviser
- Folkeviser, Ballader og Skjemteviser
- Religiøse folkeviser
- Stev
- Gammelstev
- nystev
- Skillingsviser
- Arbeidersanger
- Rallarviser
- Sjantier
- instrumentale sjangre
- Danseslåtter
- Lyarslåtter
